Hovefestivalen 07

Åh, det er så mye å fortelle, men jeg kommer til å glemme ting ut. Men jeg prøver. :D

Vi reiste ned på mandag til Arendal, uten store problemer. Da vi kom frem måtte jeg, Mette og mamma vente i en time på buss for å ta den i fem min ned til Arendal. Der møtte vi Borghild, Joakim, Svein Kenneth og Eirik. Og det var bra, for akkurat når vi møtte dem, møtte jeg tilfeldigvis denne guden! Ja, jeg møtte han, og det var fantastisk! Ahh. Senere gikk vi forbi en resturant hvor de tilfeldigvis satt hele bandet, og gitaristen som jeg også møtte smilte, og vinkte til meg. Haha <3>Incubus og Mette så QOTSA. Ah, Brandon Boyd er et sjarmtroll. Noen blåste opp kondomer å kastet de rundt som ballonger, og han bare: Uh, I thikn you're using the condoms wrong.
Jeg hang med Cathrine mens den konserten var. Ikke så veldig stor fan, til de flestes skuffelse.
Cathrine var trøtt å syk å våt å lei, for det regnet noe inn i helvete. Du har kanskje sett bildet i vg eller dagbladet. Men uansett hvor trøtte og våte vi var skulle vi absolutt se Kaiser Chiefs, og bra var det, for de var UFATTELIG flinke. De skapte syk stemning, og selv om jeg bare fikk med meg 5 sanger før vi måtte gå var det kjempe sinnsykt wow bra.

Neste dag fikk jeg melding om at Cathrine nå hadde reist hjem, KRISE! Jeg var med andre ord stuck med kjæresteparet (mette og sveink) og Joakim og Eirik. Heldigvis var det ikke så grusomt som det så ut til å være en stund (no offence gutter) men det ble kjempe kos. Tirsdag så vi Arcade Fire, The Killers, litt av Chimaira, Lamb of god(tror jeg) og Susanne Sundfør og Bright Eyes. Arcade Fire hadde jeg ikke hørt no særlig på, men det var ganske bra. Bright Eyes hadde jeg store forventninger til, siden det er det jeg hører mest på for tiden, men desverre fikk vi plass rett ved den høytalren som slengte ut bass hele tiden, så det ble litt intenst til tider. Men det gjorde ingenting. Det var fantastisk. Selv om han så litt homo ut. Haha. The Killers var også bra, men jeg hold på å då inni gryta, så jeg gikk ut, og sto der helt alene. Helt til jeg heldigvis fant Fredrik, så det gikk bra. Han hadde kjempe vondt i magen.

På torsdagen hang vi mest på Amfi-scenen og så 120 days(kjempe bra), Tokyo Police club(FANTASTISK<3)>
Neste dag gikk vi ned til Arendal en tur før vi tok bussen til Hove igjen. Jeg kjøpte skjerf. Mette kjøpte sjokolade. På dette tidspunktet hadde alle rukket å pådra seg en kraftig forkjølelse. Svein Kenneth og Joakim ble forkjølt ute i telt og smittet oss uskyldige andre. Så når vi var på Hove levde jeg og Mette hovedsaklig på flere kopper te og urte-doc som forresten var KJEMPE gode. Mmm.
Dette var på fredag, da så vi litt av Cynic, jeg møtte Jarl Erik for første gang på ett år, litt av Moving Oos, 1990s, og Damien Rice. 1990s var helt sick! Jeg og Mette sto helt frmmerst, og følte iv heiet på Beatles, fy søren. Når de gikk av scenen var hele publikum heelt i ekstase og ivlle ikke gi slipp på dem og selv om de bare hadde 40 min, fikk vi de ut på scenen igjen (og dette er egentlig ikke lov). De var kjempe glade, vi var kjempe glade, og alt var deilig.

Så kom siste dag, lørdag. Endelig skinte sola og alt var perfekt. Mette og jeg ankom festivalen før guttene for de måtte pakke. Vi møtte Ole Håkon og spilte litt basket med han og Magnus før vi holdt på å daue av utmattelse i det fine været. Deretter vandret jeg og mette litt, og gadda ikke se rockettothesky, som var den eneste grunnen til at vi var så tidlig ute. Det var rett og slett for fint vær. Vi spilte litt kort, spiste is og alt var fint. Så kom guttene, som var i dårlig humør pga de ikke fikk sove og blablabla. Vi, eller Joakim shoppet litt t-skjorter og vi begynte å vandre til Amfi-scenen og Modest Mouse. Vi satt helt fremmerst i midten i en times tid så kom de på scenen. Og der sto vi, fem stk med feber og hoste-anfall annethvert minutt og heiet. Haha. Men det var en bra konsert, de var litt kjedlige ås e på, men gode å høre på. Deretter satt vi på hovescenen-sletta og ventet på Mcr. Som skap-fan av mcr gledet jeg meg kjempe mye. Mette og jeg begynte å nynne på gamle låter og når det var et kvarter igjen var vi HELT i ekstase. Løp ned til scenen, løp opp igjen for vi måtte på do, og løp ned igjen. Først fant vi noen engelske gutter vi sto vedsiden av på 1990s, men de så ikke ut til å ha planer om å hoppe som pokker så vi vandret videre. Når de kom på scenen hadde Gerard Way blitt fin igjen, og alt var perfekt. Bortsett fra stemningen. Siden jeg og Mette var sent ute fikk vi ikke komme inn i gryta, så vi speidet itte folk som var like gira som oss og langt i det fjerne så vi to stk hender så var i luften hele tiden. Vi banet oss vei og fant to svært søte emo-gutter. Vi stilte oss med dem og alt var fint. Vi hoppet og brølte til hver eneste sang selv om vi egentlig ikke hadde helse til det. Jeg holdt på å svime av men det gjorde ingenting. Hver gang det kom fulle folk skubde de store høye emo-vennene våre de vekk. Det var bra. I slutten sto vi på rekke og holdt rundt hverandre og hoppet ilag. Haha. Så kom den tredje vennen deres og begynte å  massere meg i nakken og spurte om jeg ville bli med på the horror senere. Haha. Etter konserten var vi alle heelt i ekstase og plutselig kom det fem gutter til og i love you babe, and if its quite (?) alright I need you babe den som er i en reklame tror jeg. Vi sto i ring og holdt rundt hverandre og brølte i med sangne. Haha, det var så kjekt. Så måtte vi gå, guttene var irriterte for de likte ikke konserten. Haha. Men de ble glade igjen, hurra. Så reiste vi hjem fra vakre hove. Skulle ta buss til ferjen men det var alt for mye folk og alt forlite busser. Joakim, jeg og Eirik klarte å gå på en buss med en mildt sagt forbanna bussjofør. Skjelte oss ut og sa så at vi kunne komme på. Vi var litt eeh, skal vi gå av? Men men. Svein Kenneth og Mette derimot kom ikke på. Så nede ved ferja måtte vi vente på dem. Vi satt der sikkert fem ferjer, og plutselig ser vi dem stå helt fremmerst i køen til neste ferje uten å si ifra. Litt irriterende. Memen. Vi kom med på den tredje ferja itte det igjen og så var vi i arendal. Så reiste vi hjem. Kjempe trist. Vi kjørte hjem om natta. Det var ikke gøy. Ihvertfall ikke når du vet du reiser FRA det kjekke, med feber, og så tett nese at du ikke kan ligge ned uten å dø. Men vi overlevde. Møtte Emilie og Ingrid på ferja, de var også i mcr-ekstase. Oppe i ferja var det nesten bare oss. Alle var trøtte men alle var glade. Så sa vi takk for laget og reiste hjem. Igjen, kjempe trist. Men det var sinnsykt gøy.

Bilder kommer snart. :)